Museumslektor Sivert Årø husker alle årstall i kunsthistorien fram til 1920, men er glemsk når det gjelder hverdagslige ting og ting i nåtida. Hans lemfeldige holdning til de nyeste trendene i kunstmiljøet får ham til å begå århundrets tabbe, og i forsøket på å rydde opp graver han seg bare dypere ned i kunsthistoriens søppeldynge.