Oktober er måneden for skrekk og frydefulle grøss, og i år er det mange bøker å velge mellom. Særlig i bøkene for mellomtrinnet florerer det med hjemsøkte hus, hytter og hoteller. Å velge ut hvilke av dem som er best er ikke lett, derfor starter jeg med en bok som har et annet tema. Jeg tok også med en bokserie for voksne som jeg selv er veldig glad i.
Liket i myra
Christoffer Lamøy er spesialist på spennende og skumle bøker for slukealder, og «Liket i myra» er ikke noe unntak. Marco er en vanlig gutt med fotballdilla. Han er ikke den som mobber eller plager noen. Det er i alle fall det han selv tenker. Men høsten i åttende klasse, rett før Halloween, er det et år siden klassekompisen Timothy plutselig forsvant. Det begynner å skje nifse ting. Noen, eller noe, følger etter Marco gjennom skogen. Han og kompisene finner døde dyr med bena kappet av. Gutter begynner å forsvinne. En av dem er Tage, Marcos beste venn. Marco blir bekymret for den nye gutten Levi, for han provoserer skolens bøller ved å være usedvanlig god i fotball. Han burde kanskje hatt fokuset et annet sted. En uhyggelig historie om hvordan mobbing, utenforskap og feighet kan få grusomme følger. Boka har fra forlaget fått anbefalt alder 9-12 år, men jeg fikk tilbakemeldinger fra skolebibliotekarer om at den kanskje passer bedre fra ca 11-16 år. Det er ikke noe galt med boka, den er velskrevet og har et tema som alltid er aktuelt, men den er usedvanlig skummel, nesten makaber.
Spøkelsesstasjonen
At Anne Elvedal vet hvordan hun skal skape skummel stemning vet vi fra serien Dødens spill, som er mest for ungdomstrinnet. Nå har hun skrevet Spøkelsesstasjonen, en spøkelsesfortelling for mellomtrinnet og første bok i en ny serie. Billie, 12 år, kommer flyttende fra byen til Helgrenda med lillebror Lukas på tre år og foreldrene, og ikke minst de to pensjonerte labrottene Salt og Pepper, en trøstegave fra mamma. De flytter inn i en nedlagt togstasjon, og Billie merker fort at ikke alt er som det skal der, særlig i det gamle venterommet. Ting flytter på seg for egen maskin, det er rare lyder og skrift på veggen som bare Billie kan se – inntil hun blir kjent med klassekameraten Rasmus. Rasmus blir oversett/fryst ut på skolen og er veldig lei seg for det. Men hvorfor skjer det når de andre elevene virker veldig hyggelige og opptatt av å inkludere Billie? Dette er en creepy spøkelseshistorie, men også en fin og sår fortelling om vennskapet mellom Billie og Rasmus og om Billies forhold til lillebror Lukas. Bipersoner som de gamle tvillingbrødrene Heløret og Halvøret får sine egne historier, uten at det blir gjort for mye ut av det. Teksten virker godt gjennomtenkt og gjennomarbeidet – noe som ikke er en selvfølge i denne typen bøker. Boka har ganske korte kapitler og kjempefine illustrasjoner. Hedda Kverndalen var et ukjent navn for meg, men jeg ser gjerne mer av henne. Omslaget er akkurat passe skummelt og vekker nysgjerrigheten. Super bok for gutter og jenter fra ca 9 år og oppover som liker å bli skremt. Denne 63 år gamle leseren skjønte tegninga etter få sider, men min indre tiåring tar bølgen av begeistring. Men det er ikke bare barn og ungdom som liker bøker om spøkelser, hekser og andre skumle vesener, det gjør også mange voksne.
Familiaris - Den store prøven
Bok nummer to i serien Familiaris av Monika Steinholm og Tonje-Mari Clausen har nylig kommet. I første bok var den unge heksa Taika hovedperson. Nå er det Tyr det handler om. Han ønsker å bli heksejeger som storesøster Frøya og resten av familien, og da må han ta den store tredelte prøven. Hovedkonkurrenten hans er den skråsikre Varg, som gjør alt for å psyke ut Tyr. I tillegg sliter Tyr med lojalitetskonflikter i forhold til kompisen Ari, for han kan jo ikke røpe for Ari hvorfor han flere ganger må bryte avtaler med ham for han må ta prøvene. Her handler det om familie, vennskap, lojalitet og svik. Spenningskurven er høy, og det er masse action. Det som gjør at denne serien skiller seg ut fra mange andre med lignende innhold er formen. Bøkene er laget som blanding av tekst og tegneserie, og det fungerer veldig godt. Målgruppa er først og fremst 9-12 år, men uttrykket blir tøft og ikke barnslig, så bøkene kan godt brukes for litt svakere lesere på ungdomstrinnet.
A Discovery of Witches
Men det er ikke bare barn og ungdom som liker bøker om spøkelser, hekser og andre skumle vesner, det gjør også mange voksne. En av mine gamle favorittserier, A Discovery of Witches av Deborah Harkness går rett inn i dagens heksetrend. Disse bøkene er beregnet på et voksent publikum, men jeg tror de kan fenge yngre lesere også. Diana Bishop er en amerikansk forsker, bosatt i Oxford deler av året. Hun er heks og sies å ha sterke krefter, men hun bruker dem sjelden – stort sett bare for å løse husholdningskriser, for helst vil hun være anonym. Det går greit, inntil hun møter Matthew Clairmont, forsker og vampyr. Han er bare en av mange magiske skapninger som er ut etter å få fingrene i et gammelt manuskript som Diana har sett på i forbindelse med et forskningsprosjekt. Heks og vampyr er vanligvis en dårlig kombo i dette universet, men Diana og Matthew har til nå holdt koken gjennom fem bøker i løpet av 13 år. Jeg vet at dette lyder fullstendig klissete, men bøkene unngår akkurat å bli det. Joda, seriens hovedpersoner er typiske for sjangeren. Vakker, sterk og traumatisert heksekvinne møter sexy vampyrmann som har litt problemer med selvkontrollen når følelsene blir for sterke. Men Deborah Harkness har mye mer å komme med. Hun er historiker med masse kunnskaper som hun deler med oss uten at det blir påtrengende. Historiske personer som Shakespeare blant dem, er viktige i historien. De fantastiske elementene er kanskje ikke så originale, men Harkness bruker dem på sin egen, personlige måte og blander fakta og fiksjon i en vellykket og svært underholdende miks. Ett av mine favorittelementer er heksehuset til Dianas familie. Jeg vil også bo i et hus som kan bygge nye rom av seg selv, og hvor formødrenes spøkelser er naturlige medlemmer av husholdningen! Her er masse humor og fortellerglede. Særlig i bok nummer to bobler den over så leseren ofte blir sittende med et stort glis. Forfatteren leker med de historiske personene og miljøene, og hun er ikke mer selvhøytidelig enn at hun også fleiper med sjangeren hun selv skriver i. Bok nr 1 og 2 er å få kjøpt på norsk, men serien er ikke vanskelig å lese på engelsk, og bok nr 5 kom ut tidligere i år.
Tilbakemeldinger