IBX DEBUGGING
IBX User NOT ACTIVE
Nord-Trøndelag leser høyt

Bibliotekene i Nord-Trøndelag vil gi nybakte foreldre og deres nyfødte et godt forhold til bøker og bygge livslange lesevaner

– What’s not to like? Å jobbe med dette prosjektet har vært en serie med gledesøyeblikk, sier Morten Olsen Haugen. Han er rådgiver ved Nord-Trøndelag fylkesbibliotek og har jobbet med prosjektet Nord-Trøndelag leser høyt siden oppstarten i 2013.

– Familier er forskjellige og foreldrenes erfaringer med å lese for barna sine, er ulike. Men ønsket om å bli sett gjelder for alle. Vi har hatt så mange fine møter med folk, ferske foreldre og babyer, alvorlige femåringer og bokslukende åtteåringer. Det handler om å gå dit hvor man bygger vaner i en familie og skape varige vennskap til biblioteket, sier Haugen.

Et stort samarbeidsprosjekt
Nord-Trøndelag leser høyt handler om å gi ny giv til lesing i et helt fylke og involverer mange aktører. Ordførere og kjente nord-trøndere har stilt opp på lesestunder, logo og brosjyrer er utviklet, en basisbok med klassiske småbarnstekster er laget i samarbeid med Aschehoug forlag, mange helsestasjoner og alle folkebibliotek i fylket er med. Det kan by på samarbeidsutfordringer, men ingen som har tatt fra Haugen nattesøvnen:

– Samarbeidet med alle de ulike aktørene har vi bare opplevd som positivt. Men det er selvsagt mye som skal lirkes på plass. Litt småtjon blir det når femti kjente trøndere, ansatte på tjuetre bibliotek og like mange ordførere skal finne en samarbeidsform. Og det er mange valg som skal tas, sier Haugen og trekker fram et eksempel:

– Var det for eksempel helsesøstrene som skulle dele ut Den første boka mi, eller skulle de gi en «rekvisisjon» til foreldrene som så kunne hente boka på sitt lokale bibliotek? I det første tilfelle ville vi nå nesten hundre prosent av alle nybakte foreldre og barna deres – alle kommer til helsestasjonene. I det andre tilfellet ville vi kanskje nå seksti–sytti prosent. Men den andre løsningen skaper bedre kontakt mellom foreldrene og biblioteket. Svaret ble ikke nødvendigvis det samme for alle kommunene i fylket.

Basisbok på norsk og sør-samisk
I prosjektperioden har alle nyfødte nord-trøndere fått sitt eksemplar av Den første boka mi, som er en samling med sanger, regler og fortellinger som passer å lese høyt for de minste. Den er ikke for stor og tung, og ligger godt i hånda. Den er utviklet av fylkesbiblioteket i samarbeid med Aschehoug. Hovedillustratøren er Kari Stai, som for mange er kjent for bøkene om Jakob og Neikob; hun bor i Nord-Trøndelag og har også laget prosjektlogoen.

Det ble også delt ut en bok på sør-samisk. I første omgang har fylkesbiblioteket brukt en bok som allerede var utgitt. Nå har fylkeskommunen og fylkesmannen gått sammen om å finansiere en ny og unik begynnerbok for til sør-samiske barnefamilier.

– En slik bok kan fungere både som en bruksbok og en språklig revitalisering. Arbeidet med å revitalisere et minoritetsspråk handler også om at flere familier skal få mot og mulighet til å gjenerobre sitt tapte språk, sier Haugen.

Leseambassadører
Leseambassadørene er trolig det tiltaket i prosjektet som flest har lagt merke til utad. Plakater med kjente nord-trøndere som anbefaler bøker, henger på bibliotek i alle deler av fylket. Mange av ambassadørene holder lesestunder og besøker «sine» bibliotek.

I Levanger kommune har leseambassadørene blant annet vært skiløperen Eldar Rønning og Inge Ryan som er fylkesmann i Nord-Trøndelag. Det ble en lesestund Haugen og trolig flere med ham fortsatt husker godt:

– Inge Ryan hadde tatt med seg sin egen kosebamse. Det er kanskje ikke så uvanlig når man skal lese for barn. Det spesielle var at bamsen var like stor som ham selv. Det gjorde inntrykk.

Fylkesbiblioteket har bare gode erfaringer med å få ordførerne og de andre leseambassadørene med på laget.

– Lesing er bibliotekets kjernevirksomhet, det er noe mange brenner for og er positive til, også blant politikerne. På et vis sparker vi inn åpne dører. Men du skal virkelig ville det for å få gjennomført store leseprosjekt. Det meste handler egentlig om å ville det nok, sier Haugen.

Ny metode for dialog
Det har også vært viktig å fornye dialogen mellom fylkesbiblioteket og folkebibliotekene ifølge Haugen. Fylkesbiblioteket må ha metoder for å fange opp signalene og behovene som folkebibliotekene ser i sitt lokalmiljø. Samtidig har det vært viktig for fylkesbiblioteket å kommunisere noen tydelige forventninger til folkebibliotekene.

Én slik forventning har vært at bibliotekarer skal delta på foreldremøter i barnehager og på skoler i sin kommune. I samband med disse møtene og andre arrangement fikk fylkesbiblioteket laget en vest med påskriften «Spør meg om ei god barnebok».

– Alle var ikke like bekvemme med å stå på foreldremøter og fortelle naboen sin at de må lese for barna sine. Et enkelt grep som denne fleecevesten gjorde dem mer beviste rollen sin, de var bibliotekarer på oppdrag, en litterær beredskapstropp. Å gjøre bibliotekarene tryggere i formidlingsrollen sin er en viktig del av prosjektet, sier Haugen.

Neste stopp: hjemmebesøk
Fylkesbiblioteket ønsker å perfeksjonere tiltakene og metodene i Nord-Trøndelag leser høyt som så langt har vært et prosjekt, slik at de blir en del av det ordinære bibliotektjenestetilbudet.

Fylkesbiblioteket ønsker også å teste ut nye tiltak. Et tiltak som de gjerne vil sette ut i live, i første omgang i én kommune, er hjemmebesøk. Det vil si at bibliotekarene reiser hjem til familier med nyfødte barn litt slik som helsesøstrene gjør.

– Hvis vi kommer hjem når vi flere og andre familier enn vi ellers ville ha gjort. Vi kan se dem og de oss. Det ligger mange muligheter i et godt håndtrykk og god øyekontakt. Vi kan få til en samtale om bøker som har mulighet til å treffe akkurat denne familien. Det tror jeg kan skape varig virkninger, avslutter Haugen.


Fakta:

 

  • Nord-Trøndelag leser høyt er en av fire kampanjer/delprosjekt i Nord-Trøndelag leser, som er fylkesbibliotekets utviklingsprogram for bibliotekene i Nord-Trøndelag.
  • Nord-Trøndelags resultater i Pisa-undersøkelsen og behovet for å gi ny giv til lesing i hele fylket var en viktig motivator. Prosjektet bygger på innledende samtaler mellom fylkesbiblioteket, oppvekstprogrammet, høgskolen og folkebibliotekene i fylket.
  • Nord-Trøndelag leser høyt består av flere deltiltak, bl.a. har alle ordførere pluss mange kjente nord-trøndere stilt opp som leseambassadører i plakatkampanjer og på lesestunder, det er laget bok til alle ettåringer i fylket og arrangert lesefester for litt eldre barn. Det er også gitt tydelige signaler til alle folkebibliotek i fylket om å delta på foreldremøter i barnehager og på skoler.
  • Viktige inspirasjonskilder har vært Bokbamsen i Øvre Eiker, Bogstart-programmet i København og Rogaland leser.


Kilde: Kristin Storvig og Morten Olsen Haugen ved Fylkesbiblioteket i Nord-Trøndelag