IBX DEBUGGING
IBX User NOT ACTIVE
Futtrups filmfavoritter - september/oktober 2015
Oktober er tradisjonelt en måned full av kinosuksesser fra popkornsommeren, og så er også tilfellet nå. Avengers: Age of Ultron, den største popkornfilmen av dem alle, kom riktignok i september, men suksesser som Mad Max: Fury Road og Jurassic World kan ventes senere denne måneden. Den ene av disse er kanskje årets positive overraskelse for meg personlig, den andre en av de største skuffelsene. Du skal få et linjeskift til å gjette hvilken som er hva.

Hvis du gjettet at «Mad Max: Fury Road» er den positive overraskelsen kan du gi deg selv et klapp på ryggen og hente deg en kaffe med god samvittighet. Filmer som tar opp igjen tråden fra en serie filmer 30 år etterpå har lurt meg før (Jeg ser på deg, Star Wars), og forventingene mine til denne var derfor lave. Det var rett og slett ingen grunn til at det skulle bli bra, ryktene gikk på at filmen ble laget omtrent uten manus og det hele låt ganske uinteressant. Men så feil kan man altså ta.

Det med manuset kan godt stemme forresten, plottet her er av det syltynne slaget. Strengt tatt stikker de av fra A til B for så å kjøre tilbake, alt sammen med en gjeng spinnville psykopater i hælene. Men dette er action som en kunstform. Filmen er omtrent det motsatte av en konvensjonell actionfilm. Den er blottet for CGI og billige 3D-effekter, det er i stedet praktiske filmeffekter, sterke kvinneroller og ingen forsøk på å avvæpne alvoret med dårlige vitser. Visuelt sett har ødemarka i Australia aldri vært vakrere. Og det hele er laget av en syttiåring som tidligere har gitt oss Happy Feet og Heldiggrisen Babe. Anbefales på det varmeste.

Jeg vil gjerne anbefale Jurassic World også, det største problemet jeg har med den er vel egentlig de personlige forventingene mine (jeg aner en sammenheng her). Jeg er en stor fan av de tre tidligere filmene, selv nummer to der en liten jente på tretti kilo turner en dinosaur over ende, og hadde derfor enorme forventninger til denne. Større, bedre, morsommere og med skuespillere jeg liker godt (Få med deg Chris Pratt i Parks & Recreation om du ikke har gjort det allerede): det skulle vært den perfekte sommerfilmen. Og med de forventingene ble jeg selvsagt skuffet.

Handlingen legger seg på et slags metanivå som egentlig er ganske godt tenkt. Parken har nå vært åpen i tjue år, men for å holde på publikums interesse må de strekke vitenskapen stadig lengre for tiltrekke seg nye besøkende. Man dyrker derfor frem en genmodifisert superdinosaur, og hvem vil vel ikke se en genmodifisert superdinosaur, noe som selvsagt går dårlig. Den rømmer, spiser alt og alle og lager kaos, og det er til slutt bare dinosaurtreneren Owen, en slags dinosaursnakkende Indiana Jones, som kan stoppe dem. Det høres jo egentlig ut som en god idé det?

Det som skuffet meg mest var siste halvdel. Fra å være en interessant, og selvsagt visuelt storslått og imponerende film går den i Batmanfella når actionscenene kommer som perler på en snor. Scenene er mørke og klippet på en måte at man til slutt ikke aner hvilken dinosaur som slåss med hvem. Det blir nesten kjedelig, og når man så slipper en gedigen Deus ex machina til fra ytre høyre og lener seg på klisjeer for å komme i mål blir ikke resultatet så bra som det burde blitt. Dessverre. Så senk forventningene og ikke tenk. Da blir det nok bra.

Jeg nevnte så vidt Star Wars tidligere, og denne måneden slippes alle de seks filmene i en samleboks. Anledningen er den neste filmen i serien som kommer på kino til juletider. Etter å ha fått servert tre skuffelser på rad i tidsrommet 1999-2005 hadde jeg egentlig bestemt meg for å ikke glede meg til dette, men så kom traileren med musikken til John Williams og dermed var det gjort. Dette kommer til å bli kjempemessig.