IBX DEBUGGING
IBX User NOT ACTIVE
Det fantastiske hjørnet - august 2015
Månedens moderne eventyr!

Jenta i veikanten av Jon Ewo er et moderne eventyr for barn, utgitt på nystartede Ena forlag. Den er også første bok i en planlagt serie med bøker som skal hete Nordlys og bygger på norsk folketro. Jeg liker veldig godt ideen. Vi har jo så mye spennende å ta av!

I Jenta i veikanten handler det om 11 år gamle Pål. Han har gledet seg til hjemmeferie med kameraten Per og den nye, grønne sykkelen sin. I stedet må han være med mamma til en hytta som ligger langt inni skogen. Der har han ingen å være sammen med og ikke annet å gjøre enn å sykle. Mamma sier at det kan være farlige ukjente vesener i skogen og kommer hele tiden med råd om hvordan han kan verge seg mot dem, men i selve skogen er jo ikke Pål likevel. Der kan han jo ikke sykle, så han holder seg på skogsveiene. En dag sykler han til kiosken. På veien frem møter han ei lita jente som sitter i veikanten med en katt. Hun tar kontakt, men han synes hun er for liten. På hjemveien sitter jenta der enda, men nå er hun på hans egen alder, har en hund og forteller at hun heter Irina. En flaske med gul saft har hun også, og det er den deiligste drikken Pål har smakt. Våreplesaft heter den. Han blir med og leker med hunden, og etterpå blir han med Irina hjem. Huset ligger i selve skråningen og har en tredør. Alt i huset er laget av tre eller stein, og Pål synes det er rart. Men våreplesaften er så god og han har det så gøy at han ikke klarer å protestere på noe av det som skjer, og så blir det skummelt!

Resten kan du lese selv, men jeg kan love at det er spennende. Boka er lettlest, men jeg synes ikke den er lettvint. Pål er ikke detaljert skildret, men vi får vite nok til at det går fint for unge lesere å identifisere seg med ham. Irina er herlig mystisk, og slektningene hennes i fjellet er både morsomme og skumle. Påls mor blir en trygg og fin voksenperson.

Spenningen holder i massevis. Språket er konkret og greit, og boka kan leses fra ca åtte år og ganske langt opp på mellomtrinnet. Jens Kristensens illustrasjoner er herlig skumle og uttrykksfulle med passe mange detaljer, og tonen i bildene passer fint til teksten.

Hadde jeg hatt bokprat for tredje klasse ville jeg frydet meg over å presentere Jenta i veikanten, men den passer for mange andre også. God les!