IBX DEBUGGING
IBX User NOT ACTIVE
Det fantastiske hjørnet - april 2015
Månedens prisvinner – HURRA!

Kaoshjerte av Lise Grimnes vant debutantprisen da Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomslitteratur 2014 ble delt ut i mars i år. Jeg var til stede under prisutdelingen, og kan med hånden på hjertet si at jeg klappet veldig, for denne prisen var velfortjent.

Kaoshjerte er en av mange nyere fantasyromaner som tar utgangspunkt i vår egen folketro. 16 år gamle Minja vokser opp alene med moren i en leilighet på Stovner. Hun er nesten en vanlig jente, men hun er unormalt sterk – så sterk at vekkeklokker, porselen og mobiltelefoner lever farlig i hennes nærhet. Minja lærte tidlig at det må skjules, og hun har en mistanke om at moren har det på samme måte. Men det vanlige livet tar slutt den augustmorgenen da Minja våkner forslått, skitten og uten korttidshukommelse hjemme hos seg selv. Moren er på ferie i utlandet og kommer hjem samme dag, så pass skjønner hun. Men hva hun selv har gjort og hvor hun har vært de siste par ukene er helt visket ut. Og hvor har det blitt av Josef, Minjas persiske, tre år eldre bestevenn? Etter et møte med ei jente ved navn Lea og en hund ved navn Kappi kommer alt tilbake – dessverre, hadde jeg nær sagt, for minnene er ikke hyggelige. Minja reiste oppover i dalene for å finne sin ukjente mormor, henne som moren aldri har villet snakke om. Det ble ikke noe hjertelig første møte. Hun opplevde også at i fjellet og skogen bor det vesener som ikke vil henne vel. Det er også vanskelig for Minja å finne ut hvem hun kan stole på. Vakre Vemund, gutten som ser akkurat ut som hennes egenproduserte tegneseriehelt Natt? Bondeknølen Even, som hun traff på toget? Det ender med at Josef, som har kommet for å hjelpe henne, blir bergtatt. Så langt har historien kommet når Minja våkner etter hukommelsestapet. Nå gjelder det å redde Josef, for at han er i stor fare. Men det er ikke bare lett å holde fokus når smellvakre Vemund dukker opp. Hvem er han? Alt nøstes opp etter hvert. Boka er actionfylt og fengende, det handler om forelskelse, vennskap og identitet, jeg kjedet meg ikke et øyeblikk mens jeg leste den, og det skal godt gjøres så mye som jeg har lest gjennom årene. Og jeg er som jeg har sagt før kjempeglad for at forfatterne bruker norske tema. Vi har så mye å ta av så vi klarer oss fint uten vampyrer og falne engler. Språket er godt og gjennomarbeidet. Person- og miljøskildringene er fine, ikke for lite og ikke for mye av noe. Jeg liker måten forholdet mellom Minja og mormoren utvikler seg på også, og Minjas tanker om menneskene hun møter – Vemund, Even og Lea.

Minja blir stort sett troverdig som hovedperson – av og til synes jeg kanskje hun blir en litt vel uvitende urbanist, men det kan ha å gjøre med min høye alder – jeg innrømmer gjerne at jeg ikke vet så mye om hva oppegående ungdommer på Stovner lærer om landlivet i 2015.

En annen og litt nerdete sak er at jeg ikke klarer å fri meg fra ideen om at Minja og moren ville hatt lettere liv hvis de hadde brukt et lite konglemerke på klærne sine, sånn som Tor Åge Bringsværds lille barnehagetroll Tambar… men da ville det jo ikke blitt noen historie, det innser jeg, så det er jo bra at de ikke visste om det hemmelige tegnet.

Spennende og velskrevet ungdomsroman som vil treffe mange av de samme leserne som «Hulder» av Tonje Tornes, som kom i fjor. Jeg vil anbefale den fra ungdomstrinnet og oppover. God les!